tirsdag 14. desember 2010

To ubesvarte DLD-spørsmål

Det er enkelte ting som stadig gjentas i DLD-debatten, uten at jeg forstår hva som er grunnlaget for påstandene. Dette er ikke noe forsøk på et retoriske spørsmål fra meg - jeg er oppriktig interessert i svarene.

1. "Uten innføring av DLD vil politiet miste den tilgangen de har til trafikkdata i dag"

Dette gjentas stadig av bl.a. Håkon Haugli. I et innlegg i E24.no skriver han:
Et nei til DLD er ikke et ja til status quo. Hittil har teleselskapene oppbevart trafikkdata for faktureringsformål. Den teknologiske utviklingen gjør at denne lagringen kan forsvinne. Sier vi nei til DLD vil politiet kunne miste tilgang.
Jeg har flere ganger bedt han utdype hvor han har denne informasjonen fra, først på Twitter, hvor han i første omgang mente han ikke hadde skrevet noe sånt, og deretter har latt være å svare når jeg har purret flere ganger.
Et innlegg i diskusjonsforumet under hans E24-innlegg står også ubesvart.

Det er helt greit om Haugli ikke vet svaret, men det kan han i så fall si. Hvis ikke er det litt for lett å tro at han fortsetter praksisen med å droppe ut av diskusjoner han ikke er komfortabel med.

Kan noen oppklare hva som er bakgrunnen for påstanden?

2. "DLD skjerper kravene til tilgang til trafikkdata"

Som det står i lovforslaget, vil det kreves domstolskjennelse for at politiet skal få tilgang til trafikkdata som ekom-tilbyderne (teleoperatører og ISPer) har lagret som følge av DLD. Vel og bra.

Men for at denne lagringen skal være sikker, vil jeg anta at tilbyderne må oppbevare disse dataene i en separat database, med begrensede tilgangsrettigheter. De kan altså ikke bruke "DLD-databasen" til internt bruk, for eksempel til fakturering av kunder.

Dermed må tilbyderne beholde databasene og prosedyrene de har for lagring av data i dag - DLD-databasen kommer i tillegg.

Men hva kreves for at myndighetene, f.eks. politiet, skal få tilgang til data i disse interne databasene? Vil det også kreve godkjenning av en dommer, eller vil reglene være som i dag?

Jeg vet oppriktig talt ikke svaret - så opplys meg!

6 kommentarer:

  1. 1. Det er ingen holdepunkter for at trafikkdata vil forsvinne i overskkuelig fremtid.

    2. Proposisjonen tar ikke stilling til hvorvidt operatørene må lagre i to separate baser eller om én felles base kan anvendes for hver operatør.

    I utgangspunktet må det domstolsavgjørelse til før data utleveres, men det er unntak for at PST kan få data utlevert data uten dette dersom de bedø,,er det dithen at det haster.

    I tillegg kan PTT gi aksept for utlevering av data i sivile saker, men da kun knytting av IP-nummer til personer.

    SvarSlett
  2. OK, takk ... men ang. 2), vil det si at de foreslåtte lovendringene også gjelder tilbydernes interne databaser?

    SvarSlett
  3. Nå er jo proposisjonen temmelig løst formulert hva angår informasjonssikkerhet og lagringssted. Kan du presisere litt hva du egentlig spør om?

    SvarSlett
  4. Jo, jeg skal prøve: Tilbyderne blir pålagt under DLD å lagre et visst datasett ("DLD-databasen"). Denne databasen vil de ikke kunne bruke til interne formål, så som fakturering. Dels fordi den ikke inneholder data som er nyttig for tilbyderne, og dels fordi tilgang til disse dataene vil måtte være veldig innskrenket, så ikke hvilken-som-helst Telenor-ansatt kan søke i dem.

    Det betyr jo at tilbyderne må ha andre databaser (la oss kalle dem "bruks-databaser") hvor tilbyderne lagrer informasjon de trenger - altså samme databaser som tilbyderne har i dag, og som er gjenstand for innsyn via PTT.

    Spørsmålet mitt er: Vil DLD-lovforslaget endre noe med tanke på politiets/PTTs tilgang til "bruks-databasene", eller gjelder lovforslaget bare data som er pliktlagret under DLD ("DLD-databasen")?

    SvarSlett
  5. Det er slik jeg har forstått det ingen krav til at de dld-spesifikke data må adskilles fra bruksdatabasene, men det vil være naturlig at enkelte felter i basen vil ha tilgangsbegrensning.

    Jeg har tolket det dithen at alle data som lagres av operatøren kan utleveres etter domstolsbehandling, ikke bare det som er pålagt lagret i dld.

    SvarSlett
  6. Nei, det er sikkert ikke krav om å holde dataene adskilt, men sånn vil det måtte bli, IMO. Tilbyderne vil ha behov for mange andre typer data enn det som er lagret under DLD.

    Og jeg prøver å se i lovforslaget om det står noe om tilgang til bruksdata lagret hos tilbyderne, men finner ingenting. All forklarende hjelp mottas med takk.

    SvarSlett