DLD gir billigere telefoni

Høyre har fått "betydelig gjennomslag" i forhandlingene med AP, blant annet "lukket lagring og [at] det skal utarbeides forskriftsbestemmelser for kryptering". Og for å få tak i opplysningene "stilles krav om at utlevering av trafikkdata avgjøres av domstolen i hvert enkelt tilfelle". Dessuten skal data bare kunne hentes inn "i forbindelse med etterforskning av alvorlig kriminalitet".

Det får jo også den konsekvensen at teleoperatører, som Telenor, får alvorlig hodebry når de skal sende ut fakturaer. De må jo faktisk gå via politiet, som må gjennom en domstol, for å få ut data om hvor mye jeg har ringt. Og med strafferammekravet kan hele greia glemmes - det er jo ikke ulovlig å ringe i telefon. Telenor står dermed uten mulighet til å sende meg en faktura, og jeg kan ringe så mye jeg vil uten å måtte betale for det.

Eller?

Telenor vil jo fremdeles ha behov for å lagre data for faktureringsformål (akkurat som i dag). De må dermed opprettholde dagens databaser til eget bruk - de kan ikke basere seg på "DLD-databasen" for dette formålet.

Det som Høyre dermed har "vunnet" fra AP er strengere sikkerhet rundt data som ellers ikke ville være lagret. De eksisterende databasene til fakturaformål må fortsette å eksistere, og sikkerheten rundt dem berøres så vidt jeg kan se ikke av Høyre-AP-romansen.

Så når Høyre sier at "avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre styrker den enkeltes personvern og rettssikkerhet" så er det minst en ting de ikke har tenkt på: Hva regulerer tilgangen til dataene i faktureringsdatabasene?

To ubesvarte DLD-spørsmål

Det er enkelte ting som stadig gjentas i DLD-debatten, uten at jeg forstår hva som er grunnlaget for påstandene. Dette er ikke noe forsøk på et retoriske spørsmål fra meg - jeg er oppriktig interessert i svarene.

1. "Uten innføring av DLD vil politiet miste den tilgangen de har til trafikkdata i dag"

Dette gjentas stadig av bl.a. Håkon Haugli. I et innlegg i E24.no skriver han:

Et nei til DLD er ikke et ja til status quo. Hittil har teleselskapene oppbevart trafikkdata for faktureringsformål. Den teknologiske utviklingen gjør at denne lagringen kan forsvinne. Sier vi nei til DLD vil politiet kunne miste tilgang.

Jeg har flere ganger bedt han utdype hvor han har denne informasjonen fra, først på Twitter, hvor han i første omgang mente han ikke hadde skrevet noe sånt, og deretter har latt være å svare når jeg har purret flere ganger.
Et innlegg i diskusjonsforumet under hans E24-innlegg står også ubesvart.

Det er helt greit om Haugli ikke vet svaret, men det kan han i så fall si. Hvis ikke er det litt for lett å tro at han fortsetter praksisen med å droppe ut av diskusjoner han ikke er komfortabel med.

Kan noen oppklare hva som er bakgrunnen for påstanden?

---

2. "DLD skjerper kravene til tilgang til trafikkdata"

Som det står i lovforslaget, vil det kreves domstolskjennelse for at politiet skal få tilgang til trafikkdata som ekom-tilbyderne (teleoperatører og ISPer) har lagret som følge av DLD. Vel og bra.

Men for at denne lagringen skal være sikker, vil jeg anta at tilbyderne må oppbevare disse dataene i en separat database, med begrensede tilgangsrettigheter. De kan altså ikke bruke "DLD-databasen" til internt bruk, for eksempel til fakturering av kunder.

Dermed må tilbyderne beholde databasene og prosedyrene de har for lagring av data i dag - DLD-databasen kommer i tillegg.

Men hva kreves for at myndighetene, f.eks. politiet, skal få tilgang til data i disse interne databasene? Vil det også kreve godkjenning av en dommer, eller vil reglene være som i dag?

Jeg vet oppriktig talt ikke svaret - så opplys meg!